Det pakkes – må vi det da?

Når man skal på ferie skal man slappe av og nyte. Tiden før en ferie er alt annet enn ferie. Det pakkes – dette småhysteriske arbeidet som er oppfunnet av noen som hadde for lite å gjøre. Her snakker man om å komme seg ned i syden og legge seg ved poolen eller stranda og bare nyte, men for det så trenger man: Nei jeg gidder ikke engang å prøve og liste opp det. Lista blir for lang.

Klær og kjoler skal med i hopetall, kan jo ikke bruke samme antrekket to ganger. Tenk om middagsgjestene fikk se en annen gjest i samme antrekket som kvelden før? Fy og gjøse!
Bikini til soling, bikini til bading, bikini til å ta seg ut i mens gubben nøyer seg med en badeshorts av et noe uspesifisert merke er jo ganske vanlig.

Sko trenger man i utrolige mengder. Morgensko, formiddagssko. gåtilstrandasko, gåtilpoolenskoe, gåtilbyensko, kveldsrestaurantsko som fort blir til snubleseghjemsko hvor den ene typisk ender opp i hånda med brukket hæl osv….
Samlingen med krem til trynet og til andre av kroppens utsatte steder, minner om et lite utsalg i en lokal bygd her hjemme.
Kofferten titter rart på deg når lokket åpnes og den skuer hva den skal bringe med i sin mage på flyet til varmere strøk hvor man ikke trenger klær. Den stappes full og bulen på koffertmagen blir akkurat lik den kona prøver å få bort på meg:-) Må vi ha den med, sier jeg og prøver meg på en lett og avslappet konversasjon om en eller annen dings som dyttes ned i koffertens buk? Blikket som smyger seg over koffertlokket tyder virkelig på at jeg er et null.
Man trekker seg inn i seg selv og går gjennom kofferten med kamerautstyret. Da kommer det mumlende igjen fra bak lokket på en struttende koffert, hva skal du med alle de linsene? Bingo, den satt, nei hva skal jeg med dem. Kofferten tømmes og utstyret gjennomgås enda en gang. Dette er jo mine «klær» og dingser. Supervidvinkel, jo jeg trenger det, normallinse – selvfølgelig, telelinse – kjekt å ha, et par kamerahus, tenk om et ryker? Stativ, skal jo ta kveldsbilder. Tellelista mi er lang og kofferten fylles opp igjen, men så er det å holde den under grensa for håndbagasje og da er den elektroniske koffertvekta kjekk å ha. 7.5 kilo- jippi, jeg har pakket lett. Huff, glemte den bærbare. Så er det på’n igjen.