I dag(22 mai 2009) har Dagbladet gjengitt en lang artikkel fra Gemini om RFID og hvor nytt dette er og hva det kan brukes til. Interesant og velskrevet artikkel, men bibliotek har de visst ikke hørt om og her har slik teknologi vært benyttet i mange år allerede.
At det kan ha stor nytteverdi i mange sammenheng er så, men her har nok bibliotekene tydligvis vært forut for sin tid. Det er snart 10 år siden jeg demonstrerte RFID på vår stand (Bibliotekenes IT-Senter AS) i Tromsø i fobindelse med NBF-møte der oppe. Nå er det ikke mange norske bibliotek som enda har tatt dette i bruk pga kostnadene. Det er dyrere enn vanlige strekkoder, men prisene er på vei nedover og stadig flere innfører dette.
Fordelene i et bibliotek er åpenbare. Feilplasserte bøker kan spores opp og settes der de hører hjemme. Lånere kan plukke bøker og legge stabler på en leseenhet (maks 9 for øyeblikket). Legger du på en lydbok vil du få varsel om en plate i boksen mangler fordi hver plate har en påklistret RFID-brikke. Ved selvbetjent utlån er også fordelene store. Låner må ikke passe på å scanne en synlig strekkode, det er bare å føre boka over en leseenhet så er lånet utført. Utlånskortet kan jo også inneholde en RFID, ikke noe begrensning der.
RFID eller lignende teknologi har nok kommet for å bli og hvordan dette kan misbrukes i henhold til personvern er en helt annen diskusjon.
P.V. Supa er et firma som leverer RFID-brikker til bibliotek.
Bibliotecha er også en pioner innen denne teknologien.
Pensjonisten 