Poirot i påska

Jeg leste til min forferdelse en anmeldelse av kveldens episode av en som heter Mikael Godø. Hvorfor må Dagbladet trykke slik søppel? De burde kanskje ha fått tak i en anmelder som kunne bruke de små grå og forstå noe av det Agatha Christie og hennes figurer står for. At Mikael tydligvis ikke har skjønt bæret og slakter episoden fordi han ikke liker den, vitner enn en gang om at mange anmeldere er subjektive sytere.
Han omtaler episoden på denne måten: Velprodusert, som alltid, men handlingen er kaotisk og barnslig, for ikke å si parodisk.

Kanskje han skal se barne-TV heretter og ikke bry hjernen med tyngre saker?
Unnskyld barn, det var ikke pent sagt av meg.

Jeg gleder meg til tre kvelder med Poirot og ikke minst til å følge med på alle de små detaljene som gjør denne serien til noe mer enn det såpeoperaer står for.

Selv synes jeg at mye av det som foregår i «bakgrunnen» er spennende. Det er ikke alt som ligger helt opp i dagen og som medfører at man må følge nøye med for å få med alle poenga.