Papiravisenes død?

Gudleiv Forr har en interessant artikkel i Dagbladet i dag som heter Den redigerte pakke.

Salgstallene raser for papirutgavene og han mener at folk går glipp av noe viktig.
I artikkelen skriver han blant annet: «Det er noe langt mer uforpliktende over lesernes forhold til en nettavis enn i forholdet til en papiravis. Nettet har ingen identitet på samme måte som den redigerte totalpakke i papir. Nettet er jo uten begynnelse og slutt.»

Her trår han nok litt feil.

Selv er jeg lei papiraviser som har Se&Hør overskrifter, jeg er ikke interessert i disse glorete overskriftene som lyser mot meg i avisstativet. Hele forsiden innbyr ofte til at jeg med glede går forbi uten å kjøpe avisa. Dessuten har jeg lest det meste på nettet om morgenen lenge før jeg går på jobben. Muligens at det er typisk i Norge å ha annenrangs journalister på nettaviser, noe artikkelen kan tyde på, mens man ute satser stort på nettavisene og setter de skarpeste pennene til å bidra der også.
Jeg hadde vært mer enn villig til å betale for en god nettavis, mikrobetaling burde absolutt kunne benyttes i et slikt tilfelle.

Enkelte bransjer, blant annet musikk og papiraviser, ser ut til å henge igjen i gamle modeller og ser på alt nytt som farlig.

Den store fordelen med nettaviser er at jeg kan abonnere på det jeg vil og sette det sammen til min egen nyhetsformidling. Papiraviser blir det mindre og mindre av for min del. De representerer gammel nytt og ofte glorete stoff.

Jeg reiser mye i jobben og da benytter jeg ofte papiraviser til frokost på hotellet, men da vil jeg gjerne ha lokalavisa. Veldig ofte får jeg høre at Osloavisene ikke har komemt når jeg spør etter en avis og de blir ofte forundret når jeg sier at det er lokalavisa som interesserer meg mye mer enn en fet, glorete hovedstadsoverskrift.

Opplagstallene til lokalavisene kjenner jeg ikke til og det er jo bare de stores problem vi får høre om i «nyhetene». Til gjengjeld får vi hver dag høre hvor dårlig det er og jeg lurer på hvor mange som skremmes bort av det også. Graver man sin egen grav?
Økte priser er jo populært og jeg skjønner at man skal ha inntekt og tjene for å drive en avis, men et sted går den magiske grensen for hva en sluttbruker er villig til å betale for papirutgaven når omtrent de samme nyhetene kan leses «gratis» på nettet. Selv synes jeg 20,- er for mye for en papiravis og med det ble det én mindre til å kjøpe den avisa.