Jeg ble sittende oppe en stund og da jeg gikk ned for å legge meg måtte jeg opp å hente kamereaet for å ta vare på dette øyeblikket. Kattene hadde lagt seg på min halvdel av senga og tok god plass. Her var det ikke snakk om å dele broderlig nei. De luska unna når jeg begynte å krype inn under dyna og senere på natta merket jeg at de kom tilbake og la seg oppe på dyna igjen.
Det er en egen ro og trygghet med slike kjæledyr, man blir så utrolig glad i dem. Jeg våknet ute på natta da Rampus, den sorte hannkatten vår kom snikende oppover dyna. Han la seg til ro og du hørte det durte i hele katten. Da var det bare å strekke frem hånda og klø den bak øra og umiddelbart kjente du at potene krommet seg sammen og malingen skiftet gir. At noen kan være slemme mot slike dyr er helt utrolig. Etter en stund har katta og jeg forsåvidt, fått nok og den rusler avgårde.
Pensjonisten 