Det er natt…

ute, men jeg sitter her. Trøtt blir man jo, men allikevel synes jeg natta er den beste tiden på døgnet. Da roer alt seg ned og jeg kan sitte her og nyte stillheten. Ute slutter trikken å gå etterhvert, og bare en og annen sirene raser forbi og flerrer opp stillheten som har senket seg over byen.
Fløyesmørket kommer fort tilbake og min tinitus kryper frem når alt har roet seg.