Lørdag 03. mai 2008

En liten tankeflukt på lørdags morgen.
Enda en uke har gått og jeg er litt eldre. En trøst er jo at alle andre også har fulgt med på tiden som langsomt tikker avgårde. Noen prøver febrilsk å stoppe den både med trening, sulting, botox og diverse andre kjemikalier man dytter i seg. Alle ser ut til å lete etter sin egen foryngelseskilde.
Livet kan vi ikke gjøre noe med, det putrer avgårde uansett. Faktisk så trives jeg med min alder, jeg har det bra og trives med det meste. Klart at ting sikkert kunne ha vært bedre, men du verden hvor mye dårligere det også kunne ha vært. Jeg har vært så heldig å få reise en del rundt i verden og har da sett hvordan andre mennesker lever og bor. Du verden hvor bra vi har det. Når man så hører sutrete yngre som klager over alt mulig blir man litt oppgitt. Jeg kan selv ta meg i å klage enkelte ganger, jeg er jo et vanlig menneske med politikerforakt, men så tenker jeg på episoder jeg har sett og blir straks ganske fornøyd med hvordan jeg har det.
Nå er det lørdag og Willie Nelson skal spille i nabohagen i kveld, rettere sagt festningen som ligger et steinkast unna meg. Jeg har enda ikke kjøpt billett, men får vel ta meg en tur når dette ikonet gjester byen vår. Lyden blir nok bedre på festningen enn ute på terrassen min:-)