Tiden svinner

Dagene raser avgårde og jeg hiver meg med i farta. Om å gjøre og ikke stå igjen når toget går. Jeg tror mange av oss hadde hatt gått av og stoppe opp og la et tog gli ut av stasjonen uten at vi føler det totale nederlag av den grunn. Kommer vi mere frem her i verden, tjener vi mer, blir vi lykkeligere om vi kommer to minutter tidligere til et eller annet? Veldig ofte er det mange av dem som dessverre aldri kommer noe sted. Vinterferien er over oss, men jeg jobber. Alltid nok å gjøre. Jeg tror faktisk at jeg skal slå til med et par feriedager nå. Hvorfor ikke pleie meg selv for en gangs skyld?
Ellers koser jeg meg med en ny telefon, det har endelig blitt en iPhone på meg. Den lå og skinte så fint i butikken i LA og den måtte bli med hjem. Den virker bra og det er bare å beundre Apple for hva de har greid å få til med den.