Siden jeg bor der jeg gjør kan man ikke klage og det er utrolig hva kroppen og hodet kanskje venner seg til. Nysgjerrigheten forsvinner også. Nettopp dro det forbi tre brannbiler og to politibiler i full fart utenfor stuevinduet, det er som et godstog passerer gjennom stua. Sirenene hyler og skriker. Om natta sover jeg godt av slikt uvesen, men de første dagene etter ferien var det helt umulig å få sove i bråket. I løpet av ferien hadde kroppen vent seg til fred og ro og øra var ikke innstilt på slike gjennomtrengende lyder.
Nå derimot sover jeg som et barn hele natta, til tross for utallige utrykninger opp Trondheimsveien.
Egentlig er det fasinerende hva kroppen kan venne seg til, men er det sunt i lengden. Det har blitt mange år her i det uvesenet og de siste årene har jeg begynt å bli plaget av tinitus. All den støyen utenfra er nok noe av årsaken, høy musikk spiller jeg ikke og musikk via ørepropper er ikke aktuelt.
Nå skal det bli middag og en Poirotfilm, det blir en hyggelig kveld.
Pensjonisten 