Mandag kveld var jeg sent tilbake på hotellet etter en lang dag med besøk på to norske skoler. Først på formiddagen var jeg Alfaz del Pi, nord for Benidorm. Å kjøre gjennom Benidorm er nesten som å kjøre gjennom en kopi av Las Vegas. Høyhus og hoteller skyter opp over alt. Den norske skolen i Costa Blanca lå idyllisk til i et boligområde og skiltinga fram til skolen var meget bra. Det var bare å kjøre rett på den.
Etter besøket der oppe gikk turen sydover til skolen som lå i Rojales. Det var noe verre å finne den, men siden jeg hadde vært der på søndag for å finne den så kunne jeg kjøre rett på den nå.
Med vel overstått møte og demo av programvare ble jeg bedt med ut for å spise tapas. De kjente til en liten lokal restaurant som de ofte brukte og her fikk vi flott mat. Det ble et par hyggelige timer med lærere fra den norske skolen. Når de av og til søkte etter nye lærere så var pågangen enorm, ved forrige utlysning hadde det vært over 1000 søknader til skolen i Costa Blanca og slikt tar det tid å gjennomgå.
De trivdes godt med å jobbe der nede og flere av de hadde bodd der over 10 år allerede. Ikke dårlig! Jeg fikk også inntrykk av at alle ansatte på skolen behersket spansk, slik at de var ikke av den typisk norske kontingenten her nede som er stolte av å bare bruke norsk.
Klimaet er bra her sies det, kanskje noe av det bedre i verden. Det er forskjellige årstider, men variasjonene er mye mindre enn hjemme. Likevel virket hele området på meg som en eneste stor maurtue og jeg kunne nok ikke ha tenkt meg en pensjonisttilværelse i et slikt mylder.
Nå har det blitt tirsdag morgen og jeg sitter på flyplassen og skriver dette. Her er det allerede kontrollert kaos. Masse folk, men det går fort unna. Min avgang er ikke klar til innsjekking enda så jeg sitter her og venter og titter på folk som haster forbi.
Pensjonisten 