Mandag morgen dro jeg frisk og opplagt avgårde mot Alfaz del Pi. Til tross for mye støy utenfor hotellet sov jeg godt på natta.
Da jeg nærmet meg Alicante skjønte jeg at det ikka hadde vært lurt å ta kystveien nordover. Det å ikke ha vært smart viste seg å koste meg en hel time i trafikken. Heldigvis hadde jeg dratt tidlig avgårde så dette medførte ikke utsettelse av mitt møte med skolen. Alicante by var en maurtue. Trafikken oppførte seg pent, den stod stille. Ingen tutet og alle satt der bare å viftet oppgitt med armene over hodet når ting ikke skjedde, i det hele tatt var det en veldig rolig resignasjon å spor her.
Jeg kom meg ut av byen og opp på motoreveien, jeg turde ikke fortsette mot Benidorm på den samme veien. Motorveien lå der rett og fin og her gikk det unna. 120 km i timen er normalhastigheten, men det var nok noen som så på denne som bare en rettesnor. Trafikken fløt lett og jevnt og jeg kom til Alfaz i tide.
Skolen ligger idyllisk til litt utenfor sentrum i et relativt nybygd område. Møtet med skolen gikk greit og senere på dagen satt jeg turen sydover mot Den norske skolen i Rojales. Etter møtet med denne skolen ble jeg med på en lokal restaurant for å spise tapas. Det var meget godt.
Kvelden ble tilbrakt på kaia i Torrevieja hvor jeg satt og tittet på de som lagde sandslott på stranda. Enkelte av de var meget dyktige og det er ganske fasinderende hva de kan få ut av en haug med sand og litt vann.
Pensjonisten 