De nærmeste dagen blir det en del kjøring. Først i uka, mandag og tirsdag tar jeg meg en tur til Kragerø, men det er jo rett nede i gata her og krever ikke rare kjøretiden. På onsdag derimot pakkes bilen til skikkelig langtur.
Finnmark neste.
Torsdag formiddag kjører jeg ut på min årlige tur til de nordligste områder. Kirkenes ligger ca 2400 km unna Oslo og da tar jeg turen gjennom Sverige og Finland. Veiene her er mye bedre og man kan kjøre jevnere enn i Norge. Hastigheten har ikke så mye å si, det er den jevne hastigheten som får mila til å fly unna. På riksvei 45 gjennom Sverige opp til Haparanda er det for det meste 90 og 110 vei. Her er man ikke belemret med 50 soner for annen hver kilometer, som i Norge, og man kan la bilen rusle noen timer av gangen før man må stoppe. Som regel har jeg 4 stopp på turen opp og da fyller jeg drivstoff, spiser litt og sover. Jeg har kjørt turen på 28 timer på sommerføre og da brøt jeg faktisk ikke fartsgrensa en eneste gang. På de lange 110-strekningene behøver man ikke kjøre mer enn 100 og allikevel ha en meget god gjennomsnittshastighet. Mange ganger har jeg opplevd travle nordmenn som raser forbi og sist gang ble jeg forbikjørt tre ganger av den samme Oslo-registrerte Volvoen. Siste gangen den kjørte forbi var kloss ved den finske grensa og da hadde jeg altså kommet like fort dit som ham. Første gang han kjørte forbi var ved Kongsvinger traktene, altså noe lenger syd.
Bilen, en Toyota Avensis 2.0 Turbodiesel er klar for turen, den er helt ny, mindre enn en måned gammel. Den har allerede fått prøvd seg over fjellet til Haugesund og fungerer utmerket i kulde og snø. Sovepose, ekstra klær, ullteppe, mat og vann skal krysses av på huskelista til onsdag før turen går nordover. Det er greit å være forberedt når man skal kjøre langt, man vet aldri.
Kjettinger er greit å ha, men de nye hjulposene som har kommet på markedet ser også bra ut. Ny norsk oppfinnelse sies det. Ellers er det alltid med primus i bagasjen og jeg har flere ganger sittet ute om natta på en rasteplass og kokt meg suppe. Det er trivelig!
Nordkalotten ser ikke ut til å by på mye vinterkjøring, det er jo barfrost enkelte steder, men det kan plutselig snu. I år skal jeg prøve å få leid rom i ishotellet i Alta når jeg passerer der Å overnatte i sovepose på reinsdyrskinn i et slikt hotell hadde vært noe utenom det vanlige.
Pensjonisten 