Kategori: Dagbok

Jeg har en tid nå tittet litt på en plugin til Firefox som heter Jeteye. Med denne får man tilgang til en side hvor man kan samle stoff fra nettet eller legge til egne kommentarer.
Etter en tids bruk har det blitt til en daglig vane å benytte den. Blant annet har jeg samlet hotell jeg overnatter med all info om de. Dermed er det meget raskt å slå opp for å finne et hotell jeg har brukt før.
Systemet er gratis og anbefales på det varmeste.
Her er en lenke til siden deres. Jeteye.

Gratulerer til oss selv, til landet som er bebodd av…, ja hvem bor egentlig her nå. Er dette landet for de spesielt interesserte, de late, streikende osv.
Landet flyter av melk og honning og myndighetene legger stadig på nye avgifter for å ta fra oss alt det vi tjener. Ekstrainntekter fra Nordsjøen flommer innover oss med stor hastighet og tynger oss ned i latskap og likegyldighet. Landet forfaller, skoler går i oppløsning og sykehus, ja behøver jeg egentlig nevne de i det hele tatt. Vi har politikere som står frem og slår seg på brystet og forteller alt det flotte de gjør for oss.
Ja det er 17 mai i dag og vi skal feire oss selv, men jeg lurer egentlig på hva vi feirer. Hvor ble det av Norge våre forfedre bygget opp?

jeg kan redde en svenske fra å drukne.
Jeg trodde ikke mine egne ører når jeg på en norsk søppelkanal hørte reklame hvor det ble spurt om man visste hvordan man skulle redde en svenske fra å drukne. Siden svaret var nei, ble det svart, Bra!
Reklame kan ofte være fryktelig dum og det virker som om de skal få tilskuerene til å virke dumme, men denne tok virkelig kaka over tullete reklame jeg noen gang har sett. Det er sjelden jeg er innom den kanalen og det skal i hvertfall bli lenge til neste gang.

Det er mulig at jeg ikke har forstått helt den boka. Jeg har vært i den troen at det var en roman, noe som det også står i omtalen av boka. Jeg ser nå at menigheter i Kongsberg skal dele ut aviser til innbyggerne hvor de skal opplyse om at ikke alt som står i boka til Dan Brown er helt korrekt?!
Maken til å drive reklame for en roman og samtidig fortelle folk at det er en falsk dokumentar er jo en genistrek når du egentlig ikke vil at noen skal se den. Boka er en kriminalroman og ingenting annet. At noen nå skal opphøye den til et historisk faktaverk er jo ganske morsomt.
Jeg gleder meg til å se filmen, boka var nemlig en meget god roman, men historien har ingenting med virkeligheten å gjøre.

Vel hjemme i Norge igjen blir man møtt av streik og varsler om enda flere streiker. Det ser ut som om vårens vakreste eventyr er og blir streik. Hvert eneste år skal vi visst ha en slik bølge av streikevillige arbeidstakere som med glede lammer store deler av landet.
Flyplassene våre er selvfølgelige ettertraktede plasser å streike på, men jeg kan ikke helt skjønne at de er så lavlønnet som de påstår, men mye vil ha mer, er det ikke slik?
Når det gjelder reiser så blir det heller å ty til nabolandet i øst, de er ikke like ivrige på å stenge for ferieturister.
Telenor er i streik og de sa at det kom til å merkes på servicen og at det blitt vanskeligere å få hjelp på telefonen. Jeg for min del trodde ikke det var mulig å få dårligere service enn det man gjør der og sist jeg prøvde var det ikke streik engang. Deres service var jo grunnen til at jeg som så mange andre har byttet til andre selskap hvor man får service.
Norge er et land hvor lønningene er på topp i forhold til land vi handler med og likevel streikes det med den begrunnelsen at man er lavlønnet og har dårlige avtaler med arbeidsgiver.
Det skal ikke være lett nei.

Mandag kveld var jeg sent tilbake på hotellet etter en lang dag med besøk på to norske skoler. Først på formiddagen var jeg Alfaz del Pi, nord for Benidorm. Å kjøre gjennom Benidorm er nesten som å kjøre gjennom en kopi av Las Vegas. Høyhus og hoteller skyter opp over alt. Den norske skolen i Costa Blanca lå idyllisk til i et boligområde og skiltinga fram til skolen var meget bra. Det var bare å kjøre rett på den.
Etter besøket der oppe gikk turen sydover til skolen som lå i Rojales. Det var noe verre å finne den, men siden jeg hadde vært der på søndag for å finne den så kunne jeg kjøre rett på den nå.
Med vel overstått møte og demo av programvare ble jeg bedt med ut for å spise tapas. De kjente til en liten lokal restaurant som de ofte brukte og her fikk vi flott mat. Det ble et par hyggelige timer med lærere fra den norske skolen. Når de av og til søkte etter nye lærere så var pågangen enorm, ved forrige utlysning hadde det vært over 1000 søknader til skolen i Costa Blanca og slikt tar det tid å gjennomgå.
De trivdes godt med å jobbe der nede og flere av de hadde bodd der over 10 år allerede. Ikke dårlig! Jeg fikk også inntrykk av at alle ansatte på skolen behersket spansk, slik at de var ikke av den typisk norske kontingenten her nede som er stolte av å bare bruke norsk.

Klimaet er bra her sies det, kanskje noe av det bedre i verden. Det er forskjellige årstider, men variasjonene er mye mindre enn hjemme. Likevel virket hele området på meg som en eneste stor maurtue og jeg kunne nok ikke ha tenkt meg en pensjonisttilværelse i et slikt mylder.
Nå har det blitt tirsdag morgen og jeg sitter på flyplassen og skriver dette. Her er det allerede kontrollert kaos. Masse folk, men det går fort unna. Min avgang er ikke klar til innsjekking enda så jeg sitter her og venter og titter på folk som haster forbi.

Mandag morgen dro jeg frisk og opplagt avgårde mot Alfaz del Pi. Til tross for mye støy utenfor hotellet sov jeg godt på natta.
Da jeg nærmet meg Alicante skjønte jeg at det ikka hadde vært lurt å ta kystveien nordover. Det å ikke ha vært smart viste seg å koste meg en hel time i trafikken. Heldigvis hadde jeg dratt tidlig avgårde så dette medførte ikke utsettelse av mitt møte med skolen. Alicante by var en maurtue. Trafikken oppførte seg pent, den stod stille. Ingen tutet og alle satt der bare å viftet oppgitt med armene over hodet når ting ikke skjedde, i det hele tatt var det en veldig rolig resignasjon å spor her.

Jeg kom meg ut av byen og opp på motoreveien, jeg turde ikke fortsette mot Benidorm på den samme veien. Motorveien lå der rett og fin og her gikk det unna. 120 km i timen er normalhastigheten, men det var nok noen som så på denne som bare en rettesnor. Trafikken fløt lett og jevnt og jeg kom til Alfaz i tide.
Skolen ligger idyllisk til litt utenfor sentrum i et relativt nybygd område. Møtet med skolen gikk greit og senere på dagen satt jeg turen sydover mot Den norske skolen i Rojales. Etter møtet med denne skolen ble jeg med på en lokal restaurant for å spise tapas. Det var meget godt.

Kvelden ble tilbrakt på kaia i Torrevieja hvor jeg satt og tittet på de som lagde sandslott på stranda. Enkelte av de var meget dyktige og det er ganske fasinderende hva de kan få ut av en haug med sand og litt vann.

Hærverk på den norske skolen i Costa Blanca.

Søndag morgen tok jeg bilen og dro på tur. Det kunne være greit å finne ut hvor jeg skal på mandag. Skolene ligger en del mil fra hverandre og det viste seg å ikke være lett å finne de, men det gikk selvfølgelig bra.

Den første skolen jeg dro til var den som ligger i Alfaz del Pi og dette synet møtte meg her. Skolen hadde vært utsatt for hærverk i helga og mye var knust.
Skole nr. 2 lå i Rojales, nærmere Torrevieja og den gikk det også å finne til slutt ved hjelp av noen svensker som bodde i området.

Vel tilbake i Torrevieja gikk jeg ned på festområdet og i dag var også hesteoppvisning.
Det var mange flotte dyr og mennesker i sin flotteste stas. Jeg har ikke peil på hester, men de så flotte og stolte ut disse store dyra som spankulerte av gårde.

Mange flotte vogner kjørte i kortesje rundt på området der.

Resten av bildene kan sees her.

Denne miniatyrhesten sprang trofast rundt på området. Det var mange barn som fikk seg en tur i den vogna.

På moloen i Torrevieja var en kilometer med kunstutstilling på lørdag og der traff jeg blant annet den norske kunstneren Inger Ann Johnsen. Hun bor i området og driver med oljemaling. i tillegg til dette underviser hun også i faget her nede. Under ser dere noe av hennes arbeider.
Det første bildet under er to bilder som stod inntil hverandre på utstillingen,

Også et stilig bilde som jeg falt for. Inger-Ann eksprimenter med flere teknikker, blant annet olje og silkepapir. Slikt blir det mye spennende av.