Denne datoen vil i mange år fremover huskes av de fleste. Muligens kan det komme nye ting som vil stille denne dagen i skyggen. Norge har fått sin 22. juli.
Begge dagene er med på å sette preg på menneskers hverdag. Nå er det ikke bare disse to dagene som er viktige, mange steder rundt i verden skjer det angrep og drap utført av mennesker som er så svake at de ikke tør ta en muntlig konflikt, men må benytte død og fordervelse. Overbevisning om egen rett er av og til helt ut av proposjoner.
Jeg husker godt hvor jeg var den dagen og det var litt uvirkelig å lytte til radioen i bilen som slo inn med ekstra nyhetssending bare noen minutter på 15:00 og varslet om at et fly hadde styrtet inn i det ene tårnet i New York. Der og da trodde alle at det var en ulykke, men bare 17-18 minutter senere visste en hel verden at det ikke var noen ulykke. Ondskap er uten grenser og den slår til overalt.
Den 11. november samme året var jeg i USA på jobb og da var det ikke moro å komme dit. Soldater med skarpladde våpen stod overalt på flyplassen og de pekte rett på oss. Jeg følte ingen trygghet med triggervennlige amerikanske soldater rundt meg. Det hadde vel bare vært nok at en skrek høyt så hadde de trykket av i ren iver.
I dag skal aviser, tv og radio sende en masse tilbakeblikk på det som skjedde. For min del er jeg ferdig med det og akter ikke å følge med på noen av programmene. Enkelte ting kan vi kanskje begrave for så å gå videre? At historien skrives og at vi tar vare på det som har skjedd er riktig og viktig.
Pensjonisten 