Fisk

20111130-img_9328

Overalt finnes det boder som selger alt mulig og her er en av de mange bodene med fersk fisk. Å spise fisk i Tyrkia er godt, de kan lage nydelig fiskemåltider. I går kveld gikk vi også forbi en liten bod som grillet fisk og solgte den etterhvert som de ble ferdige. Da hadde vi akkurat spist en deilig middag litt lenger bort i gata og orket ikke tanken på mer mat den kvelden. Duftene fra alle disse bodene kiler godt i nesa.

Tyrkisk brød

På kvelden var vi ute og spiste og rett bak bordet vi satt holdt han på å bake pide og tyrkisk tynnbrød. Ovnen ble fyrt med ved og det var moro å se håndverket til denne karen. Dette hadde han gjort før. Jeg spurte selvfølgelig om å få ta bilde og film og han nikket og satt i gang. Deigen de lager må også være spesiell, den tåler mye.

20111130-img_9363

Morgen på Carl Berner

20111129-dsc00761

Klokka var nesten 04:00 til morgenen i dag da vi stod p Carl Berner og ventet på flybussen. Siden de graver i gata nede hos oss så kan ikke bussen gå nedom der og da må vi opp til CB for å ta bussen. Turen til Gardermoen gikk som en drøm, ikke mye trafikk på den tiden av døgnet.

Ikke var det mange mennesker på Gardermoen heller og alt gikk greit der også. Flyet gikk i tide og vi var på vei til vårt første stopp – München.

Gardermoen

Det er morgen, litt over seks og frokosten ble inntatt på Upper Crust i dag. De tok faktisk 7 Kr. ekstra for at vi skulle spise på stedet. Tidligere har det ikke vært en slik avgift.

Morgenen startet med flybussen fra Carl Berner og det var en veldig hyggelig bussjåfør som kjørte. Han pratet med oss hele veien frem til flyplassen. Trivelig start på dagen.
Nå sitter vi her på gate 36 og venter på flyet til München.

Kveld i Oslo

Vinden har løyet høres det ut som og kvelden er ikke lenger helt ung. Trikken tråkler seg forbi med jevne mellomrom utenfor vinduene her og vitner om at det er liv i byen. Byen som aldri sover, heter det så fagert om store byer. Oslo er vel egentlig aldri helt våken tror jeg, en liten provinsby i et land langt mot nord som gjerne vil være best i alt. Her stresser vi oss gjennom gatene og kjører minst tre biler ekstra på rødt lys bare for å komme noen sekunder fortere frem, tro man 🙂 Stopper du for rødt så tuter de bak deg. Hva slags sinnsstemning er folk i når de ute ned sine jaktredskaper, for det er vel det bilene egentlig er?

Ute er det ikke trygt å bevge seg, umotivert vold og overfallsvoldtekter er det altfor mange av. En er i utgangspunktet én for mye. Det har blitt slik at man ikke lenger går til byen, men tar trikken eller buss, Gjenger med ungdom vandrer rundt og man leser om alt for mange som blir overfalt og ranet. Hvorfor blir det slik? Ondskap florerer og ser bare ut til å eskalere også. Skremmende hva slags samfunn vi går i møte.
Respekt for andre er noe som ikke lenger eksisterer. Man læres jo opp til ikke å ha respekt for andre, man er seg selv nærmest og til og med sin egen gud. 

Nå sitter jeg her trygt i varmen og kan se lidelse og ulykker på TV. Vi fråtser i andre folks ulykker og av og til lurer jeg på om man i det hele tatt blir seg bevisst den nøden som finnes rundt i verden i og med at vi fores med den hele tiden. Vi bygger nok et skjold rundt oss som filtrerer det meste av den slags kunnskap. Vi har det bra selv og da ignorerer vi omverdenen. Tragisk!

Det er fortsatt kveld i Oslo og mandagen nærmer seg med raske skritt. Mandagen innebærer en kontordag, noe jeg ikke har hatt siden før sommerferien pga reising, og det skal bli ok å «slappe» av en dag på kontoret. Fra tirsdag har jeg ferie i nesten 14 dager og det ser jeg frem til.

Kona og jeg tar en tur til Tyrkia igjen og det blir Lufthansa som flyr oss til Izmir, som vanlig. Enkelt, greit og billig. Dette blir en skikkelig luffeferie, for vi har ikke bestilt noe hotellrom. Denne gangen tar vi også inn der vi finner det for gpdt. Slike ferier er de beste, man aner ikke hva som venter rundt neste sving.

Det er ikke lenger kveld i Oslo, det er natt!