Sirince

Den pene byen!
8 km utenfor Selcuk oppe i fjellet finner du en liten fin plass som heter Sirince. På tyrkisk betyr det «Den pene byen». Byen er opprinnelig gresk og er i dag kjent for vinproduksjon.
På «torget» står denne plakaten med telefonnummer til alt viktig i byen. Den er ny av året for i fjor var den ikke der.

Her oppe benyttes enhver liten gatestump til å sette ut boder for turistene som oversvømmer byen om sommeren.

Her filmer jeg fra stedet mens barnebarnet bruker det andre kameraet for å ta bilder han også.

Oppe ved den øverste parkeringsplassen ligger denne restauranten. Vi var sultne etter besøket i Efesus, Syvsovergrotten og Jomfru Marias hus og ville ha noe å spise. Stedet så trivelig ut og vi benket oss. Dette ble en nedtur. For første gang i det Tyrkia vi kjenner holdt ikke maten mål. Kona er veldig glad i Lahmacun og bestilte det. Nedtur, bløt og deigaktig, uten smak i kjøttet, virket ikke ferdigstekt. Jeg bestilte kylling og for første gang fikk jeg seig og tørr høne her nede. Normalt er den saftig og mør, men ikke denne. Her hadde nok den gamle hønemora måtte bøte med livet for å gjøre tjeneste i gryta.
Nå vet vi det til neste gang og prøver da et annet spisested der oppe.

Pen by – pene sko

Jeg slapp ikke forbi skospusseren med mine sko. Jeg trodde alt håp var ute for dem og hadde tenkt å kaste dem når turen var over, men vil revurdere det nå etter at han gjorde underverker med mine skinnbekledde undersåtter. Skoene fremstod plutselig som blanke og fine. De skinte!

Bakgater

Ved å bevege seg ett ledd vekk fra hovedgaten blir det stille og rolig og ikke et menneske å se. Her er det trant mellom husene og ikke mange veier som er farbare for bil. Mopeder og traktorer kan kommer seg frem, samt apostlenes hester.
Byen klatret oppover fjellsidene og jeg skjønner at den kalles den pene byen.

 

Efesus

Ronny står nede i det store amfiet og beundrer byggverket. Det er stort og det var ca. 25000 mennesker som fikk plass her.
De holder på med kontinuerlig oppbygging og restaurering og selv i den intense heten som var denne dagen stod det folk og lempet sten opp i kurven som kranen siden løftet opp til den delen de restaurerte nå.

Toalettene var litt anderledes enn de private enseterene vi har i dag. Det var nok mer naturlig med dobesøk den gangen enn i dag. Her var det mange seter i rekke og rad. Ronny prøvesitter, men manglet en avis for å få den rette følelsen:-)

Hovedgaten ledet opp mot porten hvor jeg står og gjennom den fikk kun borgere av byen komme inn. Gaten ble brukt til handel, men inn i indre by bak meg var det ikke alle som slapp inn.

I den indre byen hadde de sitt eget amfi, men jeg vet ikke hvor mange som fikk plass her.

De hadde et eget forhold til søyler og stolper i gamle dager og man ser rester av dem overalt. Dyktige håndverkere var det nok ikke mangel på den gangen.

Stenhuggere hadde de også, men de bør vel heller kalles billedhuggere. Ikke noe å si på kvaliteten på dette arbeidet.

Hver gang jeg besøker Efesus ender jeg alltid opp med å ta bilder av biblioteket. Det er mektig.
Denne gangen tok jeg også et 360-graders panorama av innsiden og det kan du se her.

Når jeg rusler rundt her inne får jeg alltid noen bilder i hodet at masse togakledde mennesker som rusler omkring. Lyder, lukter og alt slikt er det faktisk lett å forestille seg. Hadde vært moro om en kunne ha sett hvordan det virkelig var der den gangen, men tidsmaskinen er jo enda ikke oppfunnet.


Fjerning av mennesker

Normalt pleier jeg ikke å fjerne mennesker fra bilder, men i dette tilfellet prøvde jeg en funksjon i programmet som lager HDR-bilder. Det beste er selvfølgelig å ha stativ og ta mange bilder slik at folka rekker å flytte en del på seg. I dette tilfellet håndholdt jeg kameraet og tok bare 5 bilder. Noen mennesker forsvant totalt, andre ser like fine ut og noen er i ferd med å gå i oppløsning. Jeg må teste denne funksjonen mer siden, men dette var bare et lite forsøk på å se hvordan det ble.
Bildet er av biblioteket i Efesus og plassen foran.