Sykling og øm bakdel – resultater?!

Sykling er gøy og i sommer har det blitt litt av det. Mye slalomsykling riktignok, for å unngå regndråpene, men i det store og det hele har det gått både oppoverbakke og enkelte nedoverbakker. Baksiden av kroppen venner seg jo langsomt til dette og siden jeg ikke kjører med bleiebukse så er det bare «hårda bud», som en sa en gang.
Badevekta har vært min store uvenn i det siste og jeg ser den krymper seg når jeg kommer tassende ut fra dusjen med vanndråper i fri flyt. Du hører den stønner der den prøver å gjemme seg under bordet, men frem må den.
Samme ritualet i dag og siden den har fått et par uker med å komme seg etter siste flattrykking jumpet jeg på den med et skjelmskt glis. Stor var min overraskelse da den ikke stønnet som vanlig og jeg så ned på den. Hva har du drevet med sa den og tittet oppmuntrende opp på en dørgende våt framtoning som hang over den. Ingenting annet enn litt sykling sa jeg og ble merkelig lettere til sinns. Fortsett med det sa den og smilte til meg.
Bakkene opp til jobben var bare utforbakker i dag 🙂