Min kamp er vunnet

Jeg la godvilja til og prøvde meg på serien Min kamp av Knausgård. Første boka har jeg hørt og har så vidt begynt på nr. 2, men har valgt å legge inn årene her. Han er flink til å beskrive virkeligheten rundt seg, men jeg har faktisk ingen interesse av det han skriver om. For meg er det et eller annet som skurrer hele tiden. Folk han treffer gjengis med navn og beskrivelser, alle hans innerste følelser brettes ut og det føles som om jeg er en kikker som henger over skuldra hans hele tiden.

Det blir ikke noe mer kamp om de resterende bøkene, jeg har vunnet over dem.

Matlaging

er gøy. Jeg har alltid likt mat og fikk i unge år interesse for fremmed mat. Mye på grunn av en kamerat som hadde bakgrunn fra andre verdenshjørner pga foreldres arbeid og som dermed tok med seg fremmed matskikk til Norge på 60-tallet. Nye smaker har alltid fristet og jeg smaker heller på en ting for mye enn en for lite. Tenk om jeg glipp av noe:-)

 

Forretten er straks klar

Gjennom årene har det blitt mange flotte matopplevelser, men jeg elsker fortsatt også norsk sikringskost som f. eks. poteter, saus, kjøttkaker og kålstuing. Det er ingen snobberi i matveien. Gjennom årene har jeg vel gått litt lei den designermaten som ofte er så populær. Stor tallerken og lite mat lagt opp som en labyrint slik at du egentlig ikke skal vite hva som er pynt og hva som skal spises. Etter måltidet, som gjerne koster en 1000-lapp så leter du etter nærmeste pølsebod.

 

Jeg kan bruke tre timer på en middag og 1 1/2 time på å redusere en saus til rett konsistens, men benytter også gjerne 15 minutter til å frese opp noe man finner i skapet.

På bildet holder jeg på med en forrett som består av ruccula, most aubergine og kamskjell.  Det hele toppet med et salatblad:-)

Kamskjell er en herlig rett, men ikke alltid like enkel å få bra. Jeg fikk et tips av kokken på Solastrandhotell en gang.Han tok fryste kamskjell og damkokte de i ca. 6 min for deretter å frese de noen sekunder i panna for å gi de farge. De var saftige møre og noe av det bedre jeg har smakt.

 

 

Fylkeshuset i Sarpsborg

Her er et «panorama» av fylkeshuset i Oscar Pedersensvei I Sarpsborg. Jeg var der i et møte i går og etter å ha parkert knipset jeg tre bilder som ble satt sammen med AutoPano Giga. Panoramabilder er alltid ok å holde på med, men det tar tid og maskinkraft å få de ferdig. Med så få som tre bilder går det på et blunk, men bildet jag lagde over Halden som inneholdt 250 bilder, tok det mange timer å få ferdig.