Den store vandringen i Oslo

Jeg følte meg tøff i dag og ville bevise for verden og alle andre at jeg kunne legge ut på en skikkelig ekspedisjon. Som tenkt så gjort og jeg la i vei.

Første del av turen gikk med bil til Toyota på Alnabru, jeg skulle ha service på bilen. Vel fremme overlot jeg nøklene til en i skranken og la ut på den store ekspedisjonen. Planen var å gå hele veien til Ensjø uten å ha noen kunstige hjelpemidler. Jeg la friskt i vei og sola gjorde sitt for å lyse opp veien for meg. Lenge gikk det bra, men så begynte farene. Helt ut av intet dukket disse uhyrene opp. De så ut som en dårlig klone av Lance Armstrong, men fort tråkket de. Svisj og de var forbi. Jeg rakk ikke å tenke noe særlig før jeg så en gul smultbolle rase forbi i sin pålimte trikot. Hjelmen satt dypt i pannen og de hadde ikke syn for noe annet enn sin egen forhud, unnskyld forhjul.

I dette infernoet av slike fremadstormende monstre var det jeg risikerte mitt eget liv for å nå frem til jobben.
Jeg hadde med meg kamera og tok en del bilder av omgivelsene på vei ned gjennom hovedstaden, ikke minst for å kunne formidle til omverdenen hvilken enorm bragd jeg utførte. Det mest dumdristige var at jeg gjentok turen i motsatt retning da bilen var ferdig på service. Tilsammen ble det nesten 2 timer med fysiske utskeielser og slitasje på skosålene.

IMG_0698
Utenfor Binders på Alnabru
Uteligggere i Oslo?
Uteligggere i Oslo?

IMG_0700

E6 i morgensol
E6 i morgensol
Det bygges
Det bygges
Reblog this post [with Zemanta]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s