Ekspedisjonen – et lite påskeeventyr

Norsk monsterslange

Snøen lå jevnt over landskapet da vi tittet ut av døra i dag. Vi hadde bestemt oss for å legge ut på en ekspedisjon til ukjente områder, nemlig grenseområdene til Per Gynt veien. Godt kledd og med riktig fottøy la vi i vei opp bakkene. Pulsen økte raskt i slike stigninger, de var sikkert på 3-5% og det er jo virkelig mye. En del andre var også ute, men de dro avgårde i Range Rovere, Land Cruisere, SUVer og enkelte Q7er og de skulle nok til langt farligere områder enn oss.
Etter at vi hadde basket oss opp hellinga fant vi en stor norsk monsterslange som tydligvis hadde frosset ihjel og den var ikke lenger farlig for andre. Slangen lå kveilet i terrenget der noen hadde slengt den fra seg.

Her stopper alt

Kona smilte godt og avslappet da vi kunne rusle videre uten tanke på slike krypende dyr. Flere strabaser senere nådde vi grenseområdene og da så vi at sivilasjonens utpost var nådd. Selv grensebommene var hevet og innkrevinga var stoppet opp. Her i ytterste villmarka stopper alt opp. Riktignok oppdaget vi spor som gikk videre, men turde ikke utforske dette. Å gi seg ut i det ukjente er ikke alltid like moro, man aner jo ikke hva som lurer rundt neste sving. Hadde man bare hatt litt mere eventyrlyst så hadde jeg nok fulgt disse spora også.

Start eller slutt?

Etter å ha kavet oss opp til bommen på sølete og snøete veier så vi også de andre som hadde dratt på utfart. De stod parkert og skia på taket var vekk. De hadde nok lagt ut på den helt store utflukten ved å ta heisen opp i fjellheimen. Tenk at de tør, men jeg skjønner godt at de må være godt rustet og utvilt for å ta en slik tur.

Powered by ScribeFire.

Reblog this post [with Zemanta]